Sann som en drøm

Torgnys nettsted

Mine interesser

Lese       Musikk       Film       Damer       Familie       Diverse

Lese, skrive, tegne...

Bøker har alltid vært en viktig del av livet mitt. Hver kveld leste fader’n godnatthistorier av klassiske barnebokforfattere. Snart skrev jeg mine egne historier, og som 13-åring bidro jeg med thrilleren "Mysteriet i det gamle huset" i Barnetimeboka. Etter hvert prøvde jeg meg bl.a. også som visesnekrer, og i senere år har jeg skrevet noen dikt.

I barne- og ungdomsårene var tegneserier blant mine fremste interesser, og jeg laget mange selv også. Figurer som "Doby And" og "Morty Mus" antyder vel mer enn kun en perifer inspirasjon fra Disneys univers. På tidlig 80-tall tegnet jeg imidlertid en rekke serier med den noe mer originale (?) helten Rasmus. 

I tillegg til skjønnlitteratur har jeg dessuten alltid likt å lese fagbøker. Ikke minst har jeg bestandig hatt en stor interesse for språk, så det er kanskje ikke så rart at jeg valgte humanistiske fag da jeg begynte å studere. I denne perioden var mye av min litterære produksjon relatert til studiene. Under engelskstudiet analyserte jeg bl.a. dikt av W.H. Auden og Thomas Hardy, og på litteraturvitenskap var det Obstfelder som fikk gjennomgå.

Som nordiskstudent skrev jeg bl.a. om postmodernisme og språknormering (advarsel: høy nerdefaktor!), og i tida som medarbeider i studenttidsskriftet Bøygen skrev jeg en del artikler, stort sett av faglig karakter. Mitt foreløpig mest omfattende litterære arbeid er hovedoppgava, med det fengende emnet radikalt og konservativt skriftspråk. Som avslutning av hovedfaget hadde jeg også en prøveforelesning om barnelitteratur. Og dermed burde sirkelen være sluttet...

Musikk

Min musikalske oppvåkning fant vel sted i begynnelsen av 80-tallet, da jeg oppdaget new wave-band som XTC, Madness og Specials. Deretter gikk det slag i slag med 80-talls indie-pop à la The Cure, The Smiths, og ikke minst 4AD-drømme-pop av typen Cocteau Twins og This Mortal Coil. Dessuten fikk band som New Order, Art Of Noise og Colourbox meg gradvis til å få sans for mer elektronisk musikk. 90-tallets favoritter besto innledningsvis av alt.rock à la Pixies og REM, samt shoegazere som Lush og My Bloody Valentine, men etter hvert økte interessen for den mer danse-orienterte scenen, f.eks. trip-hop (Massive Attack, Portishead, Tricky), big beat (Fatboy Slim, Chemical Brothers) m.m. For tida lytter jeg gjerne på mange ulike sjangrer (pop, rock og elektronika et sted mellom Kraftwerk og James Brown). Stereolab, Saint Etienne, Basement Jaxx og Aphex Twin er navn som bør nevnes. Jeg syns også musikkvideoer kan være interessante, og har lagt ut noen favoritter i videogalleriet.

I yngre år prøvde jeg å skrive mine egne låter, men innså etter hvert at noen musiker ville jeg nok aldri bli. I stedet får jeg utløp for min musikalske interesse ved å dele mine musikalske oppdagelser med venner og bekjente. Mine foreløpige "mixed tapes" er Food Of Love (tidløs melodiøsitet), myPod (eksentrisk eklektisme), TripPop (mer blanda drops), Beautific (pop-perler på en snor), This Is Pop (musikk fra "det andre 80-tallet"), As Real As Dreams (90-tallet ifølge Torgny), og Disko 2000 (samtidspop). (Klikk på bildene for å se spillelister/lytte til låter.)


           

Film

Mellom 1979 og 1982 laget kompis Lars og jeg (med god hjelp av familie og venner) en rekke super 8-filmer under navnet Teko-film. Her er bilder og synopsis fra filmene.

Tyven går i fella

Innspilt i 1979. Spilletid: 3 min 30 sek

Torgny og Lars oppdager en tyv. Tyven oppdager Torgny og Lars. Etter en kort jakt blir Lars tatt til fange og satt i en gapestokk som beleilig nok befinner seg på stedet. Torgny blir forfulgt av tyven, men klarer til slutt å befri Lars. Da tyven mister beltet, klarer Lars å binde ham. Tyven blir arrestert og satt i fengsel. Torgny og Lars får finnerlønn.

- Ja så, spioner?!

 

Usynlighetsmiddelet

Innspilt i 1979. Spilletid: 8 min

En professor har laget et usynlighetsmiddel. Lars bruker det til å banke opp en fiende og til å stjele drikke fra spiskammerset. Fantastiske spesialeffekter!

- Hva? Er det onde ånder her?!

 

Grøss ved midnatt

Innspilt i 1980. Spilletid: 11 min 20 sek

Tekos jubileumsfilm - Teko-film 1 år! - er også en skrekkfilm. En gutt vedder at han tør å overnatte i et spøkelseshus. I løpet av natta blir han hjemsøkt og forfulgt av monstre, vampyrer og piratspøkelser. Han overlever natta og får sin velfortjente belønning.

- Nå skal det smake med noe å drikke!

 

Jimmy Johnson og familiehevnen

Innspilt i 1981. Spilletid: 13 min 10 sek

Cowboyhelten Jimmy Johnson skyter Slim Cassidy i selvforsvar. Cassidy-familien sverger hevn, og Jimmy utsettes for en rekke forfølgelser og drapsforsøk av Slims bror Joe. Til slutt må han rømme til fjells for å unnslippe familiehevnen. Her finner oppgjørets time endelig sted...

- Stekt flesk og brune bønner, det er kjempebra!

 

Teko-films meritter

Innspilt i 1982. Spilletid: 28 min 40 sek

Erkeskurken Peder Christian Andersen tvinger Torgny til å skrive under på et testamente som gjør Andersen til Teko-films enearving. Deretter prøver Andersen med jevne mellomrom å myrde Torgny og Lars, slik at han kan overta filmselskapet. Inneholder en rekke halsbrekkende jaktscener i Sarpsborg og omegn.

 

Damer

Familie

Andre interesser (og litt nostalgi...)

I forlengelsen av min fascinasjon for biler i yngre år syns jeg også det er interessant med bilskilt.

En annen interesse jeg har hatt med meg fra barndommen er flagg. (Test dine flaggkunnskaper her!) I studietida var jeg dessuten fascinert av kaos og fraktaler.

Som for så mange andre har tv (og til dels radio) vært en viktig del av oppveksten. Blant mine tidligste tv-minner er Sam og trylleballen. Andre animerte klassikere er Professor Balthazar og Signor Rossi. Det ultrapedagogiske Lekestue glemmer man jo heller ikke så lett, men det kommer ikke opp mot svenskenes Fem myror är fler än fyra elefanter. Og ingen barne-tv-mimring er fullkommen uten Pompel og Pilt, serien som formet (eller ødela) en hel generasjon.

En av mine noe særere tv-interesser er et fenomen man knapt ser på skjermen lenger, nemlig prøvebilder. Dessuten har jeg alltid vært litt fascinert av de gode, gamle tv-logoene som innledet mange av favorittprogrammene, ikke minst fra BBC og ITV.